Eru ikki øll líka fyri lógini?
Soleiðis skrivaði eg eina viðmerking til fútan.
Tað ber ikki til at skriva á FB profilin hjá Føroya Politi, men tað ber til at viðmerkja uppsløg.
Eg gjørdi tí hesa viðmerking til uppslag hjá idiotinum sum stýrir Føroya Politi á teirra profili:
Tað má eg siga harra fúti. Eru ikki øll líka fyri lógini. Hví taka tit ikki málið um borgarstjóran í Sunda Kommunu upp, men fara eftir mær og skuldseta meg og ákæra meg eftir 266b, tá tit pástanda at ongin hevur meldað meg. Hvønn renna tit ørindi fyri?
Viðv. ákæru móti mær vegna 266b, dato 22 januar 2024, J.nr: 5600-74274-2-22
So havi eg havt høvið til at lesa hvat professari á Fróskaparasetrinum, Málráðið og Løgmálaráðið mettu um hugtakið ”kynsamleiki” og ”kynssamleiki”.
Hetta var fyri mær orðavavstur og orðaskvaldur sum bert gjørdi at lesarin misti fokus á trupuleikan, sum stóðst av at málkøn av ókendum orsøkum, valdu at umseta 3 setningar í danska 266b til ein setning á føroyskum.
Serliga at hesin professarin var litaður av hugsanum av sínum arbeiðsplássi kom tíðiliga fram, tí hesin lat seg freista at koma við røðu um egnar hugsanir, heldur um at bert svara spurninginum sum hann var biðin um at svara.
Hesin hevði neyvan verið væl móttikin í kaffisteðgi millum starvsfelagar, um hann hevði annað svar enn tað sum var góðtikin hugsan í hesum woke vinstrahalla stovni.
Tað eru ikki professarar á Fróðskaparasetrinum sum hava einarætt at definera hvat orð merkja.
Tað er heldur vanligi føroyingurin sum finnur, ger, og samansetur orð eftir hvørjar hugsanir tey vilja lata onnur menniskju skilja.
Orðið kynsvillingur er upprunaliga íslendskt og er enn við hvørt at síggja í íslendskum uppsløgum á FB. Eg fati tað ikki niðurgerandi og vit hava lagt fram fleiri dømi úr orðabókum.
Sprotin hevur strikað tað av mest sjónligu leitiskipan síni, men tey hava ikki sópað í øllum krókum og tað var enn at finna á Sprotanum. Ongin almenn fráboðan er komin um at hetta orð nú er bannað.
Tá farast skal inn í heilan hjá fólki at avgerða hvat hesi hugsa, tá tey siga ávís orð, so er hetta óhóskandi heilavask sum ger líkheitstekin til tað sum fór fram í Sovjet og Kina
Eg eri skuldsettur fyri at niðurgerða John Johannesen, men John Johannesen er ikki ein fólkabólkur sum er nevndur í 266b. Um John Johannesen følir seg órættaðan, so eigur hann ikki at brúka 266b, men heldur skuldseta meg fyri ærumeiðing.
Tað sum fekk meg úr stólinum, var at John Johannesen misbrúkti sín leiklut sum vertur á D&V og gjørdi propaganda fyri bólk og lívsstíl sum hann er aktivistur fyri og segði vandamikla lygn, um at AIDS ikki er vandamikið longur. Hetta kann viðføra at ungdómur misskilir vandan við sovornari kynsligari atferð og ikki verjir seg, til dømis við hít, tá tey dyrka analsex.
Løgreglan pástendur at tey sjálvi hava tikið hetta mál upp og gjørt ákæru, men hetta er helst lygn. Tey hava móttiki eina klagu frá onkrum woke persóni, sum ikki vil leggja navn til og síðani gjørt skuldseting og seinni ákæru.
Tað er ikki serliga álitisvekjandi, at løgreglan hevur verið so woke ávirkað, at tey hava yvirsæð at 266b er fyri at verja fólkabólkar og ikki einstaklingar og hugtøk. Løgreglan hevur dumpað og gjørt sær fyri skommum og eisini teirra løgfrøðingar, sum í hesum føri eru ákærar.
Løgreglan hevur latið seg taka seg av fótum fyri ávísum tíðarráki og hevur ikki dugað at meta um landsins lógir og er lopin fram av fyri at renna ørindi fyri ávísa sekt.
Eg eri eisini skuldsettur og ákærdur fyri at hava almannakunngjørt mynd av mær við skelti við áskriftini ”kynsvilla er sjálarsjúka” sum eg brúkti at mótmæla LGBT tiltakið í Runavík og seinni legði mynd av í trætu á facebook eftir øsing um mítt uppslag um óhóskandi innslagi í D&V. Mítt skelti var heldur ikki niðurgering av fólkabólki, men heldur úttrykk fyri mína hugsan.
Tað var LGBT sum reypaðu av at fara í bíbliubeltið at provokera og tað søgdu tey eisini í KVF. Eg minnist ikki um tað var í ÚF ella SVF, men tað varð kunngjørt alment í public service KVF og tí eiga tey at tola mótmæli.
Hetta var so søgan um skeltið. Eg eri ikki ákærdur fyri at provokera LGBT rekkjukoyringina við skeltinum og myndin sum eg eri ákærdur fyri at gera til FB viðmerking, varð tikin úr D&V og tað er løgið, at tey kunnu vísa hesa mynd í D&V, men eg verði ákærdur fyri at leggja somu mynd á FB.
At mynd av mær sjálvum, tikin úr D&V, førir til skuldseting og ákæru er púra burturvið.
Úr Retsinformation journalnummar RA-2010-609-080:
2.1.1.4. ”Trues, forhånes eller nedværdiges” (grovhedskriteriet)
Det fremgår af forarbejderne til straffelovens § 266 b (FT 1970-71, Tillæg A, sp. 1187-88 og betænkning nr. 553/1969, s. 34), ”at forhold af mindre grovhed holdes uden for det strafbare område”. Det fremgår endvidere, at videnskabeligt fremsatte teorier om racemæssige, nationale eller etniske forskelligheder falder uden for bestemmelsen, og at der formentlig også med hensyn til udtalelser, der ikke falder i egentlig videnskabelig sammenhæng, men på anden måde som led i en saglig debat, kan være anledning til at regne med et område af straffrihed.
Disse bemærkninger havde sammen med forslaget om at begrænse anvendelsesområdet til udtalelser og andre meddelelser, der fremsættes offentligt eller med forsæt til udbredelse i en videre kreds, jf. afsnit 2.1.1.1., til formål at sikre, at der ved anvendelsen af straffelovens § 266 b tages fornødent hensyn til ytringsfriheden.
Hensynet til ytringsfriheden blev yderligere understreget ved, at udtrykket ”gøres til genstand for nedsættende omtale” i det oprindelige forslag til formulering af § 266 b under Folketingets behandling af lovforslaget blev ændret til ”nedværdiges” (FT 1970-71, Tillæg B, sp. 3001).
Det følger af retspraksis, at udtalelser, der indebærer, at en bestemt gruppe generelt mangler værdi som mennesker, som udgangspunkt opfylder grovhedskriteriet i straffelovens § 266 b. Det gælder f.eks. ved negativt ladede sammenligninger med dyr.
Som eksempler på domme om sammenligninger med dyr, hvor grovhedskriteriet blev anset for opfyldt, kan bl.a. nævnes dom 1.1.6. (”yngler som rotter”), dom 1.1.11. (”formere sig som rotter”), dom 1.1.12. (”Perker svin, sorte so, sorte svin”), dom 1.1.16. (”den eneste forskel på muhamedanere og rotter er, at rotter ikke får socialhjælp”), dom 1.1.24. (”du ligner en abe”, ”det er meget værre, at du er fra Marokko – I er en flok aber” mv.) og dom 1.1.31. (”Alle sorte skal ud af landet”, ”sorte svin”, ”abe”,” tag ned og spis bananer i palmetræerne” mv.).
Beinir Joensen
